De foreslo at det i markedsføringsloven innføres regler om: 

• at villedende reklame skal medføre erstatningsansvar for annonsøren i overensstemmelse med de alminnelige erstatningsregler, i det omfang reklamen påfører en forbruker tap eller utgifter fordi hun har hatt tillit til at avtalen kunne inngås på grunnlag av reklamens opplysninger. Dersom forbrukeren er påført vesentlig ulempe, skal hun dessuten ha krav på godtgjørelse for dette.  
• at opplysninger i reklame skal anses for å være en del av avtalen med forbrukeren, med mindre det kan antas at opplysningene har vært uten betydning for forbrukerens vurdering av avtalens fordelaktighet.  
• at reklame rettet til allmennheten skal anses avtalerettslig bindende fra annonsørens side, hvis forbrukeren på grunn av reklamens innhold, utforming eller andre omstendigheter ved reklamen har hatt rimelig grunn til å tro på reklamens bindende virkning.

Forbrukerombudet sendte i oktober 2001 et brev til Barne- og familiedepartementet, der det ble vist til eksempler på klager fra forbrukere som har forsøkt å kjøpe en vare eller tjeneste i tiltro til reklamens opplysninger, men hvor reklamen har vist seg ikke å være riktig (noen av eksemplene er omtalt i Dagsavisens artikkel). Ombudet stilte seg bak forslaget i den nordiske rapporten om å knytte sivilrettslige sanksjoner til de offentligrettslige forbudene i markedsføringsloven. Forbrukerombudet ba departementet vurdere de foreslåtte endringer i markedsføringsloven.

Rapporten ble også omtalt i forbrukerombud Bjørn Erik Thons kronikk "En fremtidsrettet forbrukerpolitikk"  i Aftenposten 29.05.02, der Thon bl.a. ga uttrykk for at han har stor tro på at forslagene i rapporten vil bli fulgt opp i den kommende revisjon av markedsføringsloven.