4.1 Generelt
Barn og unge er populær forbrukergruppe, som utsettes for mye markedsføring og kommersielt press. De er blitt viktige målgrupper for de næringsdrivende, bl.a. fordi de har mer penger til disposisjon enn tidligere og fordi de har en sterk påvirkningsevne på familiens innkjøp. Det er ikke lengre bare produkter og tjenester som markedsføres for dem som er dagsaktuelle for barn, men også produktnavn som barnet generelt skal få et positivt forhold til på veien til det voksne liv.

Dette reiser en rekke problemstillinger når det gjelder barn og unge som forbrukere, bl.a. i forhold til avtalekompetanse, sikkerhet, markedsføring og personvern.

Barn og unge er også en sårbar forbrukergruppe, som er mottakelige for påvirkning, fordi de ikke har den nødvendige erfaring eller kritiske sans til å foreta objektive vurderinger i tilknytning til reklame. Det må derfor vises særlig aktsomhet overfor barn når markedsføringen er rettet mot eller er beregnet på barn. Det må også tas hensyn til at barn kan eksponeres for reklamen, selv om markedsføringen ikke er spesielt rettet mot eller beregnet på barn.

I den nye markedsføringsloven er det egne regler om markedsføring overfor barn og unge. Det er innført bestemmelser om aktsomhet
(§ 19), om urimelig handelspraksis (§ 20), god markedsføringsskikk (§ 21) og et forbud mot å rette direkte kjøpsoppfordringer til barn
(§ 20 annet ledd). Loven stadfester med dette tidligere sikker forvaltningspraksis om at markedsføringslovens regler skal tolkes strengere enn ellers når barn er målgruppen.

På bakgrunn av de nye barnereglene, må flere av retningslinjene Forbrukerombudet har laget om markedsføring og avtalevilkår overfor barn og unge revideres. I 2010 vil Forbrukerombudet bl.a. prioritere å oppdatere retningslinjene om skolefotografering. Norsk Skolefotoforbund har uttrykt ønske om å bidra til dette arbeidet, da de også ser behov for en oppdatering av retningslinjene ut fra ny bruk av digitale medier og kommunikasjon innenfor fagfeltet.

Mange av problemstillingene i forhold til barn og unge er de samme i flere av de nordiske og europeiske landene, særlig i forhold til bruk av mobiltelefon og Internett, og det er viktig samarbeid og informasjonsutveksling landene i mellom. De nordiske landene har lang erfaring med fokus på og et høyt nivå av beskyttelse av barn og unge mot urimelig og uheldig markedsføring. Nå som beskyttelse av barn får større fokus også internasjonalt, er det viktig å jobbe for å bringe den nordiske erfaringen videre til de andre landene.

Formål:
Bidra til en enklere og tryggere forbrukerhverdag for barn og unge ved å sikre at deres påvirkelighet, godtroenhet, tillit og manglende erfaring ikke utnyttes av kommersielle aktører. Påse at barn og unge ikke utsettes for urimelig handelspraksis eller markedsføring i strid med god markedsføringsskikk.

Tiltak:
* Behandle enkeltsaker
* Informere forbrukere og næringsdrivende om nytt regelverk
* Nordisk og internasjonalt arbeid/samarbeid
* Oppdatering av retningslinjer for skolefotografering i dialog med Norsk skolefotoforbund

4.2 Barn og digitale medier
Barn og unge er flittige brukere av digitale medier, og nettbasert kommunikasjon er blitt en viktig del av barn og unges hverdag. Barn med egen mobiltelefon blir bare yngre og yngre. Som svært aktive mediebrukere og i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, blir barn og unge i dag lett utsatt for nye markedsføringsteknikker. Dette gir nye utfordringer i forhold til å beskytte barn og unge slik at ikke deres påvirkelighet, godtroenhet, tillit og manglende erfaring utnyttes i kommersiell hensikt.

Av de klagene Forbrukerombudet får vedrørende barn og unge i dag, gjelder mesteparten problemstillinger tilknyttet barn og unges bruk av produkter og tjenester innenfor Internett og mobiltelefoni. Klagene gjelder særlig at barn og unge har blitt lurt til å bruke penger på tjenester de enten ikke ønsker, eller ikke har forstått koster penger.

4.2.1 Barns avtalekompetanse
Barns avtalekompetanse reguleres av vergemålsloven, som trekker grensene for hvilke avtaler barn og unge selv kan inngå og hvilke deres foresatte må inngå for dem. Hovedregelen er at barn ikke kan råde over sine midler eller inngå bindende avtaler. Dette innebærer at barn kan gå i butikken og kjøpe seg spill eller leker for lommepengene sine, men ikke inngå mer omfattende og alvorlige avtaler, som abonnement på ukeblader eller avtale om bankkort. Slike avtaler må de foresatte inngå på barnets vegne.

Forbrukerombudet er opptatt av at barn skal kunne benytte de mulighetene som ligger i bruk av digitale medier, og at det skal legges til rette for at dette kan skje på en trygg og sikker måte. Økt bruk av Internett og mobiltelefon reiser nye utfordringer vedrørende barns avtalekompetanse. Forbrukerombudet ser stadig eksempler på at barn oppfordres til å inngå omfattende og alvorlige avtaler, som medfører forpliktelser som barnet ikke har evne og modenhet til å forstå selv, herunder mobiltelefoniavtaler, abonnement på innholdstjenester og avtaler om deltagelse i Internettspill.

Noen av problemstillingene ved Internettspillene er at de opererer med en fastsatt aldersgrense, mens det viser seg at det ikke er noe problem for barn som er vesentlig yngre enn den markedsførte aldersgrensen å delta på spillene. Spillenes avtalevilkår er ofte ansvarsbetingende og kompliserte, slik at barna ikke forstår rekkevidden av å inngå slike avtaler. Forbrukerombudet har blitt kontaktet av mange foreldre, hvis barn har brukt opptil flere tusen kroner for å kjøpe ulike virtuelle tilleggstjenester på disse Internettspillene.

En mobiltelefon kan brukes til mye mer enn å ringe og sende SMS. Blant annet fungerer den i mange tilfeller som et betalingsinstrument, på samme måte som et bankkort. Man kan for eksempel abonnere på ringetoner, spill og likende, som kan koste flere hundre kroner i måneden. Forbrukerombudet mener derfor at man ikke ukritisk kan legge til grunn at den foresatte svarer for enhver bruk den mindreårige gjør via mobiltelefon, selv om mobiltelefonen er stilt til hans rådighet.

Forbrukerombudet har inntatt det standpunkt at barn ikke selv kan inngå avtale om mobiltelefoni, og orienterte mobiloperatørene om dette i et brev i november 2009. Forbrukerombudet ba dem endre sin praksis til en generell 18 års aldersgrense for inngåelse av alle mobiltelefoniavtaler. Operatørene har frist til 1. mars 2010 for innrettelse.

Begrunnelsen for Forbrukerombudets standpunkt er at et mobilabonnement er en komplisert og ansvarsbetingende avtale, som blant annet inneholder regler om ansvar ved tap, tyveri og misbruk. Avtalen forutsetter avgivelse og registrering av personopplysninger, og åpner bl.a. for bruk av Internett og digital avtaleinngåelse, f.eks. om kjøp av mobilt innhold eller tjenester på Internett. Etter Forbrukerombudets vurdering er det åpenbart at dette er en type avtale den mindreårige ikke er moden nok til å foreta på egenhånd.

Forbrukerombudet har inntatt tilsvarende standpunkt i forhold til barns deltakelse i ulike onlinespill. Dette standpunktet vil bli fulgt opp i 2010.

Standpunktene om 18-årsgrense inngår i et større arbeid Forbrukerombudet holder på med for å sørge for redelig markedsføring og respekt for barns begrensede avtalekompetanse i den digitale hverdagen. Forbrukerombudets arbeid med problemstillinger tilknyttet mindreåriges avtalekompetanse og bruk av digitale medier videreføres i 2010, bl.a. med et fellesnordisk seminar i regi av de nordiske forbrukerombudene vedrørende mindreåriges avtalekompetanse, herunder barns kompetanse ved digital avtaleinngåelse og betaling via mobiltelefon og Internet. Forbrukerombudene i Norden har et godt samarbeid når det gjelder problemstillinger tilknyttet barn og unge, da mange av de samme aktørene og problemstillingene går igjen i alle de nordiske landene.

4.2.2 Mobile innholdstjenester
Markedet for mobile innholdstjenester har de siste årene vokst kraftig og er preget av å være et uoversiktlig marked hvor det stadig utvikles nye produkter og tjenester. Slike tjenester kan for eksempel være ringetoner, avstemninger, konkurranser, tester, varslinger, eller overtakserte informasjonsmeldinger som leveres til eller benyttes ved hjelp av mobiltelefon. Tjenestene markedsføres massivt i mange kanaler, som TV, Internett og i barne- og ungdomsblader, og ofte på måter hvor vesentlige opplysninger som pris og informasjon om at det dreier seg om en abonnementstjeneste ikke kommer tilstrekkelig klart frem i markedsføringen.

Forbrukerombudet har de siste årene fått veldig mange klager på mobile innholdstjenester og siden 2004 har mobile innholdstjenester vært et sentralt satsningsområde for Forbrukerombudet. Barn og unge utgjør per i dag den største kunde- og målgruppen for leverandørene av mobile innholdstjenester. Dette, kombinert med markedsføring som ofte er både påtrengende og villedende, har ført til mange klager til Forbrukerombudet vedrørende barn og unge som har blitt lurt til å inngå avtaler om kjøp av innholdstjenester de ikke ønsker eller forstår omfanget av. Et typisk eksempel er der bestilling av en ringetone eller deltagelse i en quiz aktiverer en løpende abonnementstjeneste der man blir trukket en fast sum per mottatte melding.

Som en følge av de mange utfordringene ved markedsføring av mobile innholdstjenester, som er rettet mot barn eller som har stor interesse for barn, har dette området hatt særlig prioritet hos Forbrukerombudet det siste året. Forbrukerombudet er stadig i dialog med innholdsleverandører slik at markedsføring av mobile innholdstjenester som rettes til forbrukere utformes på en klar og tydelig måte. Forbrukerombudet har også sett et stort informasjonsbehov hos forbrukerne om hvordan disse tjenestene fungerer og derfor laget en veiledning om trygg mobilbruk. Både i veiledningen, gjennom media og i direkte kontakt med forbrukerne har Forbrukerombudet prioritert å informere om hvem som står bak tjenestene, hvordan sakene kan løses, klagebehandling hos Brukerklagenemnda og hvilke muligheter foresatte har for å kontrollere barnas mobilbruk, herunder registrere barnet som bruker av telefonen, sette beløpsgrenser eller sperre helt for innholdstjenester.

I samarbeid med mobiloperatørene, Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway har Forbrukerombudet revidert retningslinjene for mobile innholdstjenester, og kontrollert at innholdsleverandørene markedsfører tjenestene sine i samsvar med disse og markedsføringsloven. Flere tjenester har blitt stengt ved slik kontroller på grunn av manglende etterlevelse.

Selv om Forbrukerombudet det siste året har hatt stort fokus på denne bransjen, ser vi at markedet fortsatt er preget av useriøse aktører som bidrar til at særlig mange barn og unge blir villedet av markedsføring og lurt til å inngå avtaler om abonnementstjenester de ikke ønsker eller forstår. Registrering av mindreårig bruker og andre sikkerhetsmekanismer fungerer ikke, noe som gjør det vanskelig for foresatte å beskytte barna sine både økonomisk og mot upassende innhold.

Forbrukerombudet prioriterer derfor en fortsatt oppfølging av denne bransjen, med særlig fokus på at markedsføringen blir klar og tydelig, at barn og unge ikke skal pådyttes tjenester de ikke kan eller vil kjøpe, at sikkerhetsmekanismer - som registrering av mindreårige bruker - fungerer tilfredsstillende, at operatørene tar sin del av ansvaret, og at forbrukere klager til Brukerklagenemnda dersom ikke saken løses.

4.2.3 Blogging
Blogging, og lesing av blogger, er en viktig del av barns, og særlig ungdoms mediebruk i dag. De mest populære bloggerne er på mange områder toneangivende og nyter stor beundring fra en stor tilhengerskare som leser bloggen deres hver dag. Disse har dermed stor dermed påvirkningskraft, hvilket enkelte næringsdrivende har skjønt å benytte seg av. Disse, primært tenåringsjentene, blir som en følge av dette overøst av gratis produkter og tjenester, og av og til tilbudt betaling, for å omtale disse positivt i bloggen. Dette kan potensielt reise problemstillinger i forhold til urimelig påvirkning, kjøpepress og skjult markedsføring overfor barn og unge. I og med at barn og unge ofte ikke vil overskue konsekvensene av avgivelse og eksponering av personopplysninger kan blogging også reise problemstillinger i forhold til personvern. Daglig leder for blogg.no, Norges største bloggnettsted med 350 000 reg. brukere, har opplyst i media at de får 10-15 telefoner pr. mnd. fra foreldre som reagerer på barnas blogg.

4.2.4 Innhenting og bruk av barns personopplysninger
Forbrukerombudet har registrert en utvikling hvor næringsdrivende utvikler konsepter/tjenester som hovedsakelig er utformet for å lokke mindreårige til å avgi personopplysningene sine. Forbrukerombudet ser stadig at barn ukritisk avgir personopplysninger når de deltar i konkurranser og undersøkelser på Internett, fordi de blir fristet med spennende premier som iPod, pc-spill, gavekort på klær og lignende. Det barn ofte ikke forstår når de deltar i disse konkurransene, er at deres personopplysninger blir lagret for senere bruk i markedsføringstiltak.

I 2003 utarbeidet Forbrukerombudet i samarbeid med Datatilsynet en veiledning som gjelder Innhenting og bruk av barns personopplysninger. Det følger av veiledningen at mindreårige som har fylt 15 år kan som hovedregel selv samtykke til innhenting og bruk av personopplysninger. Innhenting og bruk av personopplyninger fra mindreårige som er under 15 år krever samtykke fra foresatte. Forbrukerombudet ser imidlertid stadig eksempler på at denne aldergrensen ikke respekteres av de næringsdrivende, blant annet i ulike tjenester på Internett.

Mindreåriges kompetanse til å samtykke til innhenting og bruk av sine personopplysninger har blitt tatt opp både i forbindelse med revisjon av vergemåls- og personvernlovgivningen. Det er i denne forbindelse klart at barns kompetanse i så måte er begrenset, uten at de nærmere grensene er endelig avklaret. Justisdepartementet har tatt til orde for en aldergrense på 18 år. Forbrukerombudet ser på denne bakgrunn grunn til å det som hensiktsmessig å foreta en revidering av veiledningen.

* * *

Formål:
Forhindre at barn og unge blir utsatt for urimelig, villedende eller aggressiv markedsføring, og at de overtales til å inngå kontrakter de ikke kan, vil, eller ser konsekvensen av å inngå. Øke kunnskap og bevissthet blant barn og foreldre om hvilke utfordringer barn og unge kan møte ved bruk av digitale medier.

Tiltak:
* Behandle enkeltsaker og gjennomføre kontrollaksjoner
* Følge med i typiske medier for barn og unge (TV, populære nettsteder, o.l.) for å fange opp ny teknologi, nye markedsføringsmetoder, nye produkter, utviklingstrekk, osv.
* Informasjonstiltak for å høyne bevissthet hos foresatte vedrørende utfordringer som kan oppstå når barn bruker digitale medier
* Fortsette dialog og samarbeid med næringsliv, andre myndigheter, organisasjoner, medier, nordiske og internasjonale kollegaer
* Arrangere nordisk seminar for å utrede barn og unges avtalekompetanse, herunder i forhold til digital avtaleinngåelse og betaling via mobiltelefon og Internet nærmere, og følge opp konklusjonene herfra overfor aktuelle aktører.
* Fortsette dialogen med teleoperatørene om standpunkt om 18 års aldersgrense for å inngå avtale om mobiltelefoni og følge opp deres innrettelse i henhold til dette.
* Fortsette arbeidet med kontroll av markedsføring og salg av mobile innholdstjenester, og opprettholde dialogen med aktørene i bransjen
* Informere innholdsleverandørene og teleoperatørene om vårt standpunkt om 18 års aldersgrense for kjøp av abonnementstjenester, og følge opp deres innrettelse etter, og etterlevelse av dette.
* Kontrollere at operatørenes sikkerhetsmekanismer, som registrering av mindreårig bruker, fungerer etter sin hensikt.
* Følge opp Brukerklagenemndas behandling av saker om mobile innholdstjenester
* Fortsette dialogen med Sulake om vårt standpunkt om at det kreves samtykke fra foresatte om barns deltakelse i ulike onlinespill og følge opp standpunktet i forhold til andre aktører i bransjen.
* Oppfølging av forslag til ny vergemålslov, blant annet eventuelt ved deltakelse i høring i Stortinget
* Oppdatering av veiledning for innhenting og bruk av barn og unges personopplysninger
* Kartlegge fakta og utrede rettslige problemstillinger tilknyttet blogging fra en kombinert markedsføring/personvern vinkling og behandle eventuelle enkeltsaker
* Delta i det internasjonale arbeidet om behandling av personopplysninger
* Følge opp norsk og internasjonal lovgivning om behandling av personopplysninger

4.3 Barn og usunn mat
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 15-20 prosent av barn i alderen 8-12 år har overvekt eller fedme og blant 15-16 åringer er andelen 8-14 prosent. I Norge får over 90 % av barna i seg for mye sukker. Sett i denne sammenhengen er markedsføring av usunn mat til barn og unge problematisk, og en reduksjon i slik markedsføring er ønskelig av helsemessige grunner.

Helsedirektoratet leder det europeiske WHO-nettverket som skal jobbe for å beskytte barns helse ved å redusere markedsføringen av næringsfattig og energitett mat og drikke til barn og unge. Nettverket skal blant annet se på aldersgrenser for markedsføring, hvilke typer markedsføring som skal omfattes av et eventuelt forbud og hva slags produkter regelverket bør omfatte. Direktoratet er optimistiske med tanke på å få til et effektivt, internasjonalt regelverk som kan lette reklamepresset mot barn og unge når det gjelder usunn mat og drikke. Forbrukerombudet er med som observatør i nettverket, og følger med på utviklingen.

Forbrukerrådet og matvarebransjen kom frem til en selvregulering for markedsføring av usunn mat mot barn og unge som trådte i kraft høsten 2007. Noen undersøkelse av om selvreguleringen har hatt tilsiktet effekt har ennå ikke blitt foretatt. Arbeidet videre på nasjonalt plan avhenger av tilbakemeldingen fra Forbrukerrådet, og vi vil følge opp dette når det blir aktuelt.

Forbrukerombudet har sett at markedsføringen av denne typen matvarer står for en stor del av den markedsføringen som retter seg mot barn og unge. Vi har også sett en stor øking i bruken av virkemidler som tilgifter og konkurranser i denne markedsføringen. Det er uheldig når slike virkemidler, som er egnet til å skape et stort kjøpepress brukes i markedsføringen av produkter, som etter sin art kan være uheldig for barn og unges helse.

I Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) legges det til grunn at det skal utredes hvorvidt lovregulering kan være egnet for å begrense markedsføring av usunne produkter av mat og drikke overfor barn og unge.

Formål:
Bidra til at barn og unge ikke blir utsatt for påtrengende markedsføring av produkter som kan være uheldig for deres helse.

Tiltak:
* Gjennomføre kontrollaksjoner av markedsføring i butikk og på TV
* Være oppdatert på arbeidet som skjer i regi av WHO-nettverket.